Hopp til innhold

Vrådal 7.-8. september 2019

 

Da har HRCN nok en gang vært på tur. Vår 10. sesong blei avslutta på Straand Hotell i vakre Vrådal. Turen i september kalles ”bonustur”. Litt usikker på hvorfor akkurat disse turene kalles bonustur, alle turer på motorsykkel er jo bonus.

For de av oss som kommer fra Østlandet var det avgang fra Tigerstaden i øsende regn. Transport til Sande før vi knakk vestover til Hvittingfoss for kaffestopp. Skien var stedet hvor vi plukka opp Magne, Hans og Ståle. Hans og Ståle hadde allerede vært på tur noen dager. De synes nok vår ”bonustur light” ble litt puslete i forhold. Neste stopp gjorde vi i Lunde for lunsj. Nå hadde regnet gitt seg, sola titta fram og veiene tørka opp.

Flåvatn rundt på tørre veier gjør at man glemmer at det kun var en liten time siden man kjørte motorvei ved Drammen i øs pøs, – snakk om kontraster.

Ved Fjågesund tok vi Fv 304 til Grova. Derfra FV 38 opp til Vrådal.
Ruta fra Oslo til Vrådal finner du her.

sep skien for å samle troppene

I Skien for å samle troppene

 

sep Africa Twin i sitt rette element

Africa Twin i sitt rette element

sep av med regntøy

Av med regntøyet

sep fint å komme frem

Fint å komme frem

 

MC-vennlig hotell og utsøkt mat

Vel fremme var det stor enighet om at en øl i sola var det eneste riktige før vi flytta inn på rommene våre. Så kun kort utpakking før vi møttes i peisestua for sosial sammenkomst og nok et lite glass.

Solstråler over et speilblankt Vråvatn er virkelig nasjonalromantisk. Frista ikke akkurat å bade, men en fin spasertur er heller ikke å kimse av. Så da spaserte vi i nydelige omgivelser mens vi nynna inni oss på Ivar Aasens «mellom bakkar og berg».

I tillegg til å være et mc-vennlig hotell, er også maten på Straand hotell utsøkt. Nå er jo vi en gruppe som tar til takke med det meste, men her er maten faktisk bra. Etter en velsmakende middag med dertil godt drikke var de fleste klare for senga i rimelig tid.

Søndagen rant med et strålende vær, men det var kaldt. Rim på sykkelsete viser at sesongen er på hell, en erkjennelse som hvert år gir en liten klump i halsen. Sola gjorde jobben sin og når vi var klare for avgang hadde gradestokken runda 10 grader.

 

sep flåvatn

Flåvatn

 

sep Fotograf Hans utfordrer naturen for gode bilder

Fotograf Hans utfordrer naturen for gode bilder

 

En av Telemarks beste mc-veier

For de av oss som skulle i retning hovedstaden var det lagt inn to gruspartier. Det første fra Kilen til Seljordsvannet er et vakkert stykke med fast fin grus. Ikke alle i gruppa er glad i grus, men enhver kjørte i sitt tempo og ga utrykk for at dette var slettes ikke så ille.

Etter vi passerte Bø og Gvarv kjørte vi til Akkerhaugen for å nyte den fine Valebøvegen, øst for Norsjø. Dette er en av Telemark sine beste mc-veier.

sep Magne koser seg

Magne koser seg

sep sosialt i peisestua

Sosialt i peisestua

 

Flott tur på grus i Fritzøes skoger

Neste grusparti gikk fra Siljan og Nordover til Grorud. Derfra rett øst til Svarstad. På dette partiet delte gruppa seg. De som ikke ville kjøre grus tok Fv 32 og Rv 40 til Hvittingfoss hvor de møtte grusfolket. Vi som kjørte grus hadde en flott tur. Fritzøe sine skoger med alle de fine grusveiene kan anbefales.

 

Fra Hvittingfoss var det transport hjem.

Ruta fra Vrådal til Oslo finner du her. (Dette er grusalternativet)

 

 

sep sprek ungdom ved Vrådalvatnet
Sprek ungdom ved Vrådalsvannet

sep Stilfull festmiddag

Stilfull festmiddag

 

Fin avslutning på 10. sesong

Også denne søndagskvelden mottok jeg mange hyggelige meldinger om at alle var vel hjemme. Som tidligere nevnt var dette vår 10 sesong. Vi har i løpet av alle disse åra ikke hatt et eneste uhell. Dette er vi stolte av.

Da går HRCN inn i sin årlige vinterdepresjon i påvente av en ny sesong.

Følg med på siden her. Turene for 2020 annonseres rett etter jul.

 

Jan Grimsgård.

 

Fjellheimen 2.-4. august 2019

 

Se for deg: Strålende sol, gradestokken ligger mellom 19 og 28 grader og du skal kjøre motorsykkel over 4 fjell sammen med likesinnede. Dette var scenariet for årets august-tur til HRCN!

 

Avreise fra Skedsmokorset og dagens første is!

Det hele startet fredag formiddag med solid oppmøte på Skedsmokorset. Planen for dagen var å komme til Beitostølen uten bruk av de kjedeligste veiene. Førsteetappe ble Gjerdrum, Maura, gamleveien over Skjerva til Roa for inntak av dagens første is! Videre gikk ferden langs Randsfjorden.

Ettersom det i følge ryktene var her Halvdan Svarte druknet etter et gjestebud når han prøvde å ta seg over fjorden, gikk vi for den mer tradisjonelle løsningen og tok veien langs østsiden av fjorden. Etter Dokka tok vi Etnedal og Steinsetbygdvegen. Vi passerte Fagernes flyplass, (også kalt ”den himmelske freds plass”) da flytrafikken her er minimal.

Deretter tok vi turen til Skrautvål og Beitostølen.

Klar for avgangKlar for avgang

 

Dagens første is

Dagens første is

Fornøyd guide med verdens beste jobb

Fornøyd guide med verdens beste jobb

 

Hotellovernatting

Radisson Blu var valgt som overnatting i 2 netter, hvor man får god mat, hyggelig betjening, og prisene var heller ikke noe å grine av. (Et gratis reisetips fra en kjentmann; det er mulig å forhandle pris når man er mange.)

Kl 20:00 var alle på plass og kveldens buffet ble inntatt med stor appetitt. Ble vel også inntatt et og annet glass, men YR var krystallklar i sin oppfordring; legg dere tidlig, dagen i morgen blir fantastisk!

Valdresflya

Valdresflya

 

Bommen på Tindeveien

Bommen på Tindevegen

 

Grusfolket og 4 fjelloverganger

Klokka 10:00 lørdag morgen var vi klare for avgang.

Planen var 4 fjelloverganger; Slettefjellet, Filefjell, Sognefjell og Valdresflya.

Vårt første fjell, Slettefjell er grusvei mellom østre og vestre Slidre. Deler av gruppa mente grusvei er ”uferdig vei” så disse kryssa over til Vestre Slidre sør for Beitostølen. Motstanderne av grus blir stadig færre, og stadig flere konverter over til oss som kaller oss grusfolket.

Sognefjellet på sitt vakreste

Sognefjellet på sitt vakreste

 

En av de beste dagene på 10 år!

Neste fjell som ventet var Filefjell, før den spektakulære nedkjøringa til Øvre Årdal. Oppkjøringa mot Tindevegen er ikke mindre spektakulær. Denne veien er bomvei som betales med kredittkort, her har de lokale tatt et genialt grep for å få pratet med noen flere enn bare hverandre; her må man nemlig dra kortet 14 ganger (90 kr pr sykkel) for å få hele gjengen igjennom!

Etter bommen bar det videre over fjellet og ned til Turtagrø. Og derfra bar det opp igjen på Sognefjellet. Det ble rømmegrøt på Sognefjellhytta og et bensinstopp på Lom før vi ga oss i kast med dagens siste fjell, Valdreflya.

10 år på tur med HRCN seilte denne dagen helt klart opp på topp 3!

Grusfolket på Slettefjell

Grusfolket på Slettefjell

 

Vi må jo ha mat

Mat må vi ha!

 

Kellox stilte med Africa Twin til prøvekjøring

Undertegnede har kjørt AT på en rekke turer de siste årene og har blitt stup forelska (det er faktisk mulig i min alder). Som alle vet er den norske vegstandarden hva man kaller «hølete». Africa Twin absorberer all slags underlag på en behagelig måte, men det den er aller best på er grus. Jeg er ingen grusekspert, men på denne sykkelen føler jeg en stor trygghet og plutselig åpnet det seg en helt ny verden…. alle landets bortgjemte grusveier! I tillegg til den AT som jeg kjørte stilte Kellox med 2 stk som vi fikk benytte hele helga. Alle som testa syntes dette var en fantastisk sykkel – selv de som i utgangspunktet var skeptisk. Det er det det handler om dere, prøvekjør!

 

Stig, som på en tidligere tur kom med de kloke ordene ”det finnes bare 2 typer motorsykkel…ny og gammel Honda”; stilte på denne turen følgende spørsmål til forsamlingen: Hva er den eneste årsaken til at Hondaen ikke starter om våren? Du har rota bort nøkkelen! Klok fyr, han Stig.

Nok en stilfull middag på kvelden. Ståle, vårt trofaste medlem, var den første som var med på tur for 10 år siden. Under middagen banket han i glasset og sa noen hyggelige ord om hans opplevelser av alle disse årene med HRCN. Intet øye var tørt.

Africa Twin på tur

Africa Twin på tur

 

Hjemreise

Søndag var det avgang i grupper, da vi bor geografisk spredt. Undertegnede var så heldig å få kjøre i følge med 9 stykker i retning Tigerstaden.

Som vanlig tikket det inn hyggelige meldinger om at alle var vel hjemme utover kvelden.

 

Takk til alle som var med på denne fantastiske turen!

Jan Grimsgård.

Neste tur går til Vrådal 7.-8. september.

Påmeldingsfrist 22. august. Meld deg på her.

Langtur til Vestlandet pinsen 2019

 

Etter fjorårets knallsuksess med langtur i pinsen var det et krav om at dette måtte bli tradisjon.

Etter fjorårets knallsuksess med langtur i pinsen var det et krav om at dette måtte bli tradisjon. Derfor dro vi nok en gang over fjellet til Vestlandet. Været i år var det som (u)populært kalles vestlandsvær, men stemningen var som vanlig god, og det var stor enighet om at det finnes ikke dårlig vær. Når det er sagt, hadde vi også sol og mange mil på tørre veier.

 

01 mai 19

Det var ikke bare dårlig vær

 

Et pent knippe på 7 sykler møttes på Sollihøgda. Derfra fant vi noen fine omveier til Hallingporten Kro ved Gulsvik. Kun et lite stopp først på Sokna hvor vi havnet bak et buss-lass kinesere i kaffekøen, og våre venner kinesarane er kaffetørste så det blei ikke mye kaffe på oss. Vel framme på Ranten blei vi møtt av Per og Lars. Per kom fra Risør og hadde hatt mye regn, men var i ferd med å tørke. Lars kom fra hytta si i nærheten. Resten av gjengen ankom utover kvelden, og etter hvert var vi alle samlet til felles middag. Som vanlig stor stemning; det var jo tross alt flere uker siden forrige tur. Ruta for oss som kom fra Sollihøgda finner du her.

Det er ikke til å legge skjul på at de fleste medlemmene bor på Østlandet, og derfor var det ekstra hyggelig at vi på denne turen fikk med oss en representant fra Vestlandet. Finn Werner fra Bømlo var et hyggelig bekjentskap. Han hadde kommet over fjellet for å møte oss i Hallingdal. Da jeg nevne at vi dagen etter skulle kjøre samme vei tilbake kom et flott svar (leses på klingende vestlandsk) ;” det blir jo ikke samme vei Jan, alle svingene går jo motsatt”.  Og med det var hans opptaksprøve bestått med resultatet; perfekt match med resten av gruppa.

Lørdag over Hardangerbrua

Yr mente vi burde stå opp tidlig på lørdag, og at vi da kunne få noen timer på tørre veier hvis vi dro etter frokost. Yr hadde rett. Nesten tørt til Halne Fjellstugu hvor vi hadde bestilt lunsj, noe som viste seg å være et klokt valg. God mat og hyggelig betjening, noe som synes å følge etter oss over land og fylkesgrenser. Turen videre gikk over resten av Hardangervidda, forbi Vøringsfossen, ned til Eidfjord og ut Sørfjorden. Vårt tidligere omtalte medlem fra Bømlo er jo kjent i trakten, og kom med forslag om at vi skulle teste den nye Hardangerbrua. Vi skulle i utgangspunktet ikke krysse fjorden, men Finn Werner fortalte at det kosta 300 kroner tur/retur med bil, gratis for mc. Han mente at en 3-4 turer over ville finansiere store deler av helga. Disse betraktningene medførte at han umiddelbart ble økonomisk ansvarlig i HRCN.

Ruta for lørdag finner du her.

Hardanger Hotell Odda var kveldens overnatting. En rask (varm) dusj før samling i hotellbaren med et lite glass. Vi sier som vår venn regnet; det er alltid en dråpe igjen. Middag på Smelthuset og stemningen var som vanlig god.

 

02 mai 19

Haukeli Gjestehus, ett av våre favorittsteder.

03 mai 19

 

Søndagsruten for tøffingene

Søndag var dagen det skulle regne kraftig, og dessverre leverte YR til punkt og prikke denne dagen. Det ble derfor skissert to ruter til neste overnatting på Haukelifjell. De som synes våte svingete veier på Vestlandet er oppskrytt kunne ta den korte veien, RV 13 og E134 til Haukeli. Omtrent halvparten av følge valgte kort rute. Tøffingene blei med undertegnede  under Folgefonna og FV 551 og RV 48 forbi Rosendal til Utåker/Skånevik. Derfra E 134 til Røldal og Haukelifjell Gjestehus, som var kveldens overnatting.

Ruta for søndag og tøffingene finner du her.

 

04 mai 19

Kos i peisestua

08 mai 19

05 mai 19

Litt våte og kalde, men stor enighet om at dette er fint.

06 mai 19

Man blir litt norsk av slike motiver.

09 mai 19

Stor enighet om at Honda er best.

 

Rørende mottagelse da vi ankom. Skulle tro det var uker siden sist, og ikke timer. Hyggelig samling i peisestua før kveldens buffet, og dette ble nok en gang en fin kveld.

Søndag var sola tilbake, og siden vi bor spredt ut over Sør- Norge gikk hjemturen i ulike grupper. Hjemme igjen med en del våte klær, men enda flere gode minner tikka det inn hyggelige meldinger om at alle hadde kommet vel hjem.

Takk til alle som var med og gjorde dette til nok en flott tur!

Neste tur går til Beitostølen 2.-4. august.

Påmelding seinest 19. juli. Meld deg på her.

Jan.

 

Fjellbacka 10.-12. mai 2019

 

Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde vår MC kjøre skjønn. Føler dette var en passe svulstig innledning på årets første reisebrev.

Etter en traurig vinter har Honda Riders Club endelig vært på sesongens første tur! Årets første tur i vår 10. sesong gikk til Fjellbacka.

Kystveier til fri benyttelse

Nok en gang valgte vi å dra til favorittstedet vårt i Sverige, Fjellbacka Guesthouse and Hostel. Her er det passe løs snipp med hyggelig vertskap og greie priser.

I år valgte vi å dra noen uker tidligere enn vanlig, og det var et klokt valg. De fleste turistene er nemlig fortsatt hjemme og vasker bobilen, så de vakre kystveiene lå der til fri benyttelse.

Det hele startet fredag, i hva man kaller vekslende vær. Vi var 9 stykker som bestemt mener at helgen starter klokken 11 fredag formiddag. Første stopp var Rakkestad hvor vi plukka opp Østfold-avdelingen. Deretter bar ferden videre til Halden og RV 22 (den blå grønne veien) inn i Sverige. Lunsjen tok vi på Tanumrasten, hvor også Hans og Arild møtte opp.

På Systembolaget i Grebbestad er vi nærmest på hils med betjeningen, så en kort stopp innom her ble det før vi var vel framme i Fjällbacka. Her hadde Magne, fra Tønsberg, allerede dukka opp og det var en glad gjeng som var skjønt enige om at dette må ha vært tidenes lengste vinter. Lars S. tok ansvar for kveldens middag som ble pølse i brød –  helsekost for sultne nordmenn. Det var også praktisk for de som dukka opp utover kvelden.

 

Vårt nyeste medlem i klubben

Noe av det fineste med jobben min som guide er at jeg blir kjent med masse hyggelige folk. Adrian er vårt nyeste medlem. Han er 18 år og tok lappen en time før vi dro på fredag. En fin fyr, og allerede veldig flink til å kjøre sykkel. Jeg sier meg fornøyd med aldersspennet i gruppa; Adrian 18 og Magne 74 år. Resten av oss er et sted imellom. De fleste nærmere Magne enn Adrian.

Lørdag rant med et strålende vær, ruta var for anledningen lagt sørover, så langt ut mot kysten som mulig. Her ligger perlene på rekke og rad. Blå himmel, blått hav og frukttrær i blomstring. Jøss så vakkert! Vi tok hele tre ferger denne dagen, men det er jo bare kos; og i tillegg er det gratis!

Med kunnskap om at dette er en gjeng som trenger jevnlig påfyll av mat var undertegnede litt bekymra for mulighetene for å finne et sted å spise lunsj, men på bortgjemte Flatø dukket ”Flink`s Handelsbod” opp. Dette viste seg å være en fantastisk fiskerestaurant som serverte oss hva vi måtte ønske av havets delikatesser. Mette og gode fortsatte vi ferden videre over Malø og Orust før vi vendte nesa hjemover.

Seminar og middag på langbord i Fjellbacka

Vel hjemme i huset vårt Fjellbacka var det klart for turens seriøse innslag; vi hadde seminar. Lars G. har vært brann – og redningsmann i Oslo hele sitt voksne liv. Han brenner inne (haha) med masse kunnskap om hvordan vi skal forholde oss hvis vi skulle komme ut for en ulykke langs veien. Dette alvorlige temaet ble formidlet med et glimt i øye, og det var den eneste halve timen i løpet av hele helga som alle vi andre holdt kjeft. Vi lærte mange ting vi ikke visste, og har tro på at vi nå ikke ville løpt rundt som hodeløse høns om vi skulle havne på et ulykkessted. Blant annet lærte vi at det er viktig at det er én person som tar kontroll og fordeler ansvar. Så da takket vi Lars for at han delte sin kunnskap med oss, og bestemte oss for at han alltid får bli med på tur, så vi andre slipper å være commander in chief om vi noen gang skulle få bruk for det vi har lært.

Etter dette seriøse innslaget var det tilbake til det vi pleier å drive med; en liten øl, og hysteriske historier fra tidligere turer. Vi er nemlig i gang med vår 10. sesong, og da blir det en del historier.

Middagen ble inntatt hos naboen, den lokale pizzasjappa. Vi måtte humre litt da eieren protesterte da vi lagde langbord, dette med tanke på at vi var de eneste gjestene. Men vi bestemte oss for at det ikke var noen grunn til å bli blaserte overfor problemstillinger knytta til langbord bare fordi flere av oss kommer fra det som må regnes som metropoler i denne målestokken, så vi tok det hele med et smil

Sen middag betyr av en eller annen grunn tidlig til sengs, men det er helt greit. Alle var strålende fornøyde etter en flott dag.

Hjemreise

Søndag var gråværet tilbake, og det var tid for hjemreise. Da vi bor spredd rundt i Norge gikk avgangen i ulike puljer. Som vanlig mottok jeg mange hyggelige meldinger utover søndag ettermiddag om at alle var vel hjemme.

Takk til alle som bidro til at dette blei så vellykka.

Jan Grimsgård.

Neste tur går til ”Å Vestland, Vestland” 7.-10. juni. Fortsatt ledige plasser.

Påmeldingsfrist 23. mai!

 

Meld deg på her

01 mai 19

Badholmskajen

07 mai 19

Klar for avgang

02 mai 19

Bare kjentfolk i fergekø

06 mai 19

Her inntok vi vår gode lunsj

08 mai 19

Lars, vår hyggelige foredragsholder.

10 mai 19

Vakre Fjellbacka

09 mai 19

Stilfull lunsj

Vrådal i september – årets siste tur

 

Etter en sesong der det sies å ha vært hundre sommerdager i fedrelandet var det duket for årets siste tur for Honda Riders 1.-2. september.

Turen gikk til Straand Hotell i vakre Vrådal. Hotellet har har som mål å bli landets beste motorsykkelhotell, hvilket vi er tilbøyelige til å si oss enige i at de er på god vei til å lykkes med.

Kjørerute lørdag: Lierkroa – Vrådal

Det hele startet på Lierkroa i bunnen av gamle Lierbakkene. Nok en gang solid oppmøte. Her ønsker vi spesielt Ole-Bjørn velkommen. Det gir alltid en ekstra dimensjon på turene når nye medlemmer kommer til! Tenk så heldig jeg er som har en jobb som gir meg muligheten til å bli kjent med så mye fine folk. Turen startet med litt transport til Sande før vi dro vestover inn mot Telemarks fantastiske veier.

Her finner du ruta vi kjørte lørdag.

Vel framme i Vrådal ble vi tatt imot som om de hadde ventet på oss i omtrent hundre sommerdager. I tillegg til hyggelig betjening hadde de også en fin uteservering hvor det var mulig å slukke tørsten og dele opplevelsene fra dagens tur. Vi tar sjelden til takke med bare dagens tur, så det deles (og juges) også om opplevelser fra tidligere turer. Det å bli eldre ser vi utelukkende på som en fordel; at hukommelsen svikter litt fører til at historier du har hørt før, og turer du selv har vært på, blir som om du hører om dem for første gang.

Kveldens buffet smakte utmerket. For de av oss som har vært med HRCN fra starten var det enighet om at standarden har kommet seg til dit den bør være. De første årene var det flere pølser og køyesenger enn oss verdig.

Kjørerute søndag: en skjult perle

Søndagen kom med det samme fine været som vi har hatt siden mai. Undertegnede og Garmin fortsetter det gode samarbeidet, og hadde funnet en fin vei hjem.

Ruta søndag finner du her. Legg spesielt merke til Lurdalen, nord for Kongsberg, dette er en perle.

Mange hyggelige meldinger kom inn søndag kveld fra alle om at de var vel hjemme. Meldingen fra Ole Tore fra Brumunddal kom seint på kvelden. Han hadde kjørt smått imponerende 90 mil disse to dagene!

2019 – 10 år med HRCN

Som motorsyklist kjenner man alltid på et visst vemod over at sesongen er over. I år tror jeg også at jeg omsider fant meningen med livet; at hundre sommerdager, grom motorsykkel, og pensjonistlivet sammenfaller i tid. Vi gleder oss over nok en sesong uten ulykker. Neste år er det 10-års jubileum; du rekker knapt å sende opp de siste nyttårsrakettene (uten styringspinne!) før turer for neste år blir lagt ut.

Jan Grimsgård.

 

01 sep 18

En liten stopp

 

02 sep 18

Fin sommer, fin sykkel, fornøyd gubbe

03 sep 18

Fint å komme fram

04 sep 18

Litt oppstilt

05 sep 18

Stopp i Hvittingfoss. Vi må jo ha mat!

06 sep 18

Vi sov i huset bak

Ranten 10.-12. august 2018

 

Da har vi endelig vært på tur igjen! Årets august-tur var lagt til Ranten hotell, på Myking i Hallingdal. Dette var turen hvor også grusfolket skulle få sine behov dekket.

For alle oss med middels intelligens eller under snittet fleksible arbeidsgivere startet turen fredag i et forrykende vær. Arne og Ole hadde avspasering og vett nok til å sjekke yr og dra torsdag

Vi motorsyklister har som kjent et evig jag etter hestekrefter mellom beina, og i påvente av at vi andre skulle dukke opp lånte de hester og tok seg en ridetur i fjellet. Konklusjonen fra dem var klar; antallet hestekrefter er ikke avgjørende, det holder med én hest!

Fredag kveld blei vi servert «småmat» som er en tradisjonell festrett fra Hallingdal. Og når vi samles første kveld på tur er det absolutt for fest å regne. Maten er god og veldig praktisk. Gryta står varm hele kvelden, så de som ankommer sent får også mat. Retten har fra gammalt av blitt servert med øl attåt. For en heldig tilfeldighet det var at vi også likte øl!

Eventyrerne fikk endelig prøve seg på grus

På lørdag var sola tilbake og veiene hadde tørka opp. På denne turen var det tilbud om to ulike ruter; grus eller asfalt. Ni stykker valgte grus, eller halvfabrikat vei, som Hans kaller det. Han og resten av gjengen tok asfalt.

Siden dette var første gang vi skulle på grus var undertegnede spent på hvilket nivå folket var på. Her fikk jeg meg en hyggelig overraskelse. Samtlige hang på med full kontroll, selv om veiene til tider hadde gått i oppløsning etter ovennevnte regnvær. I denne sammenheng vil jeg spesielt nevne Per, vårt hyggelige medlem fra Risør. De fleste av oss kjørte Africa Twin og Crosstourer, sykler som er ment for denne typen veier. Per kjører Honda NC 750, som jeg alltid har trodd er laget kun for asfaltert underlag. Her tok jeg feil! Per og NC`n lå og dytta oss hele veien gjennom Vassfaret, ganske moro! Undertegnede kjørte AT Adventure Sports, og jeg gir meg ende over; dette er en helt utrolig sykkel! Turen blei på 24 mil. Ruta til grusfolket finner du her.

Fantastisk dagstur på asfalt for resten

Asfaltfolket laget en fin runde i Numedal, over til Geilo og videre til Ål, hvor de la inn en stopp på Hove MC-pensjonat. Dette stedet er dessverre nedlagt, men for oss som har kjørt sykkel noen år er nostalgien så stor, og minnene så mange at vi ikke klarer å kjøre forbi. En stor takk til rytter Arne som guidet denne gruppa. Ruta til asfaltfolket finner du her.

Etter en fantastisk dag ankom de to gruppene Ranten med kun noen få minutters mellomrom. Ølen i kveldsola smakte godt også uten «småmat» og det blei utvekslet opplevelser etter en fin dag.

Harald utkonkurrerte de lokales festmat med reinsdyrstek som smakte tett opp mot magisk. Tilhørende drikke var like godt som kvelden før, og stemningen ble som den pleier; helt spesielt god!

Søndagen rant med ustabilt vær. Det ble avgang i grupper da vi skulle til ulike steder i landet.

Jeg mottok hyggelige meldinger fra samtlige motorsyklister og ryttere utover kvelden om at alle var vel hjemme.

Takk til alle som var med.

Husk årets siste tur til Vrådal 1-2 september. Påmeldingsfrist 23 august.

 

Jan Grimsgård.

 

01 aug 18

Upåklagelig stemning under middagen

02 aug 18

Per med full kontroll gjennom Vassfaret

03 aug 18

Tøffe karer i Vassfaret

04 aug 18

Ole og Arne er lei maset om mye hester

05 aug 18

Rørende besøk på Hove mc-pensjonat

Fjellbacka 15.-17. juni 2018

 

Du gamla, Du fria, Du fjällhöga nord – endelig var det klart for turen til Fjällbacka.

Vandrerhjemmet i Fjällbacka har vi besøkt ved et par anledninger tidligere. Undertegnede fikk i fjor sterk kritikk (konstruktiv sådan) da han valgte å ikke legge tur til denne perlen langs den svenske vestkysten. Og for en enkel fyr som lærer av sine feil var det klart at den tabben aldri skulle gjenta seg. Vi som har vært i Sverige før vet at svenskene ikke bare har billig snus og bacon, men også noen bortgjemte perler av fine mc-veier.

Den blå-gule veien sørover

Første pulje forlot gamlelandet fredag formiddag i strålende vær. Veivalg som vanlig. Krokete veier gjennom Østfold.
Ruta finner du her.

Kort stopp i Rakkestad for å plukke opp Bjørnar og Lars. I Halden dukket Arild opp. Den blå-grønne veien (RV 22) er et naturlig valg når man er på vei sørover. Kay, vårt fargeblinde medlem kaller denne veien ”Den blå-gule veien” punktum!

Det er alltid hyggelig å være en del av mottakelseskomiteen når den arbeidende delen av HRCN ankommer utover kvelden. Grillmat, leskende drikke og tvilsomme historier gjorde dette til en fin kveld.

Sjarmen med Fjellbacka og reiserute lørdag

Undertegnede bruker i perioder mer tid sammen med Garmin enn han gjør med kona, og dette er et samarbeid som bærer frukter. Det er nemlig flere enn oss som har skjønt at Sveriges vestkyst er verdt å få med seg, noe som medfører at vi ikke er alene på veiene. Kjører man derimot østover er man plutselig ganske alene. Håverud er et sted vi ofte besøker, også på denne turen.

Ruta lørdag finner du her.

Lørdagskvelden startet i solveggen med en kald øl før vi inntok den lokale pizzasjappa som ligger vegg i vegg med vandrerhjemmet vårt. Jeg har gjort meg flere tanker om hvorfor det er så sterke meninger om at vi må til Fjellbacka. Svaret er antagelig de korte avstandene.

Reiseruten søndag – på store veier

Søndag var det meldt regn. Ettersom vi er blant de mange som kan bli deppa av en våt og guffen regnværsdag, valgte vi å ta de store veiene hjem. Som vanlig hyggelig med meldinger om at alle var vel hjemme. Nok en flott tur noteres i boka, og det ble ikke den siste turen til vårt vakre naboland – ja jag vill leva jag vill dö i Norden.

Takk til dere som var med å gjorde dette til en så bra tur.

Neste tur går til Hallingdal 10.-12. august. Her blir det også et alternativ for de som ønsker å kjøre grus. Påmeldingsfrist 27. juli.

Jan Grimsgård.

 

02 juni 18

Klar for tur på svenske svingete veier

 

02 junib 18

Asiatisk mat i Håverud

 

03 junib 18

Africa Twin er godt representert på denne turen

 

04 junib 18

Kort stopp i Rakkestad

 

05 junib 18

Mat og drivstoff

 

06 junib 18

Et fint knippe Hondaer

 

07 junib 18

Hjemme igjen etter en fin dag

 

 

Årets første tur – Pinsen 2018

 

Årets første tur for Honda Riders Club of Norway var ikke bare klubbens første langtur, det ble også tidenes beste tur for HRCN.

For oss som har dilla på motorsykkel kan vinteren være en traurig årstid. Sist vinter var så jævlig at selv de sterkeste av oss sleit med vinterdepresjoner. Sett i lys av dette var forventningene til årets første tur med Honda Riders skyhøye. Og snakk om å starte sesongen med et brak!

Historiens første langtur for HRCN

For første gang, gjennom våre ni års lange historie, skulle vi på skikkelig langtur. Vår Herre har vært raus med å dele ut fridager i mai, og disse skulle benyttes til det vi liker aller best. Og det var tydelig at folket forstod at noe var i emning. 18 stykker overlot sjøsetting av båten, gudstjenestene og turen til plantasjen til øvrig familie, alt for å få med seg denne turen. Og for et eventyr det ble!

Reiseruten fredag: Drammen – Åmeli

Vi hadde oppmøte noen mil sør for Drammen. Ruta gikk via Hvittingfoss, sørover på riktig side av Lågen (østsida) for så å ta den obligatoriske stoppen på Vindfjelltunet. Passerte Skien, for så å knekke inn i landet. Lunsj i Neslandsvatn. Så en liten mil på grusvei til Gjerstad. Derfra til Åmli og nattens overnatting, Pangarden. Her kan du se ruta fredag.

Pangarden er et nytt sted for oss. Passe rølpete, greie priser, god mat og hyggelig betjening.

Store deler av kvelden ble tilbrakt i sola med leskende drikke og tvilsomme historier, og etter hvert som kvelden skred fram ble det klart at det ikke bare var i pinsen for 2000 år siden at folk prata i tunger.

Reiserute lørdag: Åmeli – Årdal

Lørdagen startet som fredagen sluttet – med strålende vær. Første etappe gikk til Evje for etterfylling av tidligere nevnte leskende drikke. Veien fra Evje til Tonstad er en opplevelse av de sjeldne. Flotte svinger og et fantastisk landskap. Når i tillegg ”pinsebilistene”  kun benytter bilen fredag kveld og mandag kveld fikk vi dette paradiset for oss selv.

Å finne noen kafeer langs bortgjemte veier kan være en utfordring. Finner vi noen, kan det ta tid før 18 stykker har fått seg mat. Vi hadde derfor smurt matpakke som ble fortært langs veien. Hyggelig og billig!

Etter Tonstad fortsatte vi til Sinnes, Byrkjedal og fergeleie på Lauvvik. Vi har en maritim del i HRCN som stadig må fores med båtturer. Så var det bare sjarmøretappen fram til dagens mål, Høiland Gard Gardshotellet i Årdal. Dette er en perle som undertegnede besøkte to ganger i fjor. Hyggelig betjening, god mat, greie priser og bare helt fantastisk vakkert. Jeg sliter med å forklare hvor vakkert det er. Dere får se på bildene.

Her kan du se ruta lørdag.

Reiserute søndag: Årdal – Haukelifjell

Neste dag startet som dagen før, og dagen før der. Rutevalget denne dagen var til Sauda, over fjellet til Røldal. Videre over Haukelifjellet til dagens mål Haukelifjell Gjestehus. Men før vi startet på dagens etappe tok vi en liten tur til Songesand. Dette er en liten perle langs Lysefjorden. Her kan man også skimte Prekestolen, og mye annen vakker natur.

Når vi blir så mange som vi var denne gangen deler vi oss ofte i to grupper. En gruppe kjører litt aktivt, mens den andre gruppa tar det litt mer med ro, og ser muligens enda mer av vakre Norge. Undertegnede ledet gruppa for de med god tid, mens Erik (takk til deg) tok ansvar for de som hadde det litt mer travelt. Dagens motorsyklister har selvfølgelig moderne kommunikasjon. Og da Erik ringte og fortalte at vi hadde en punktering i første gruppe uten at noen der hadde lappesaker, var det bare for meg å finne et egnet sted å stoppe og forhøre meg om noen av mine hadde lappesaker. Fire stykker hadde. Så da ble det vel bevist at de med dårligst tid på veien i hvert fall ikke bruker tiden de sparer inn på å pakke.

Jeg ble fortalt at havaristen, med hjelpere, stod klønete til i uoversiktlig sving. Det ble derfor besluttet at kun de med lappesaker skulle stoppe, vi andre skulle dra til Sauda. Undertegnede ble faktisk litt rørt da vi passerte; to mann dirigerte trafikken mens resten var mekanikere. Det er faktisk orden på oss.

Etter en liten halvtime dukket alle opp og dekket var fikset. Veien fra Sauda til Røldal er et spektakulært stykke Norge. På denne årstiden er det spesielt fint med all snøen. (Hmmm og der blei jeg plutselig glad i snø). Etter Røldal krysset vi Haukelifjell. Haukelitunnelen var turens eneste sted med antydning til kulde. Det var faktisk forfriskende. Her er ruta søndag.

Haukelifjell Gjestehus, som var turens siste overnattingssted var også helt greit. Skal man klage på noe må det være at det var i overkant dyrt. Dette var også stedet hvor vi innførte terningspillet ”Rafle” Dette er et spill som er sterkt vanedannende, og nå innført som en tradisjon på fremtidige turer.

Tidenes beste tur for HRCN

Siste dag opprant som tidligere dager. Denne dagen skulle vi i retning øst. For bilister er E134 eneste alternativ. For oss er dette eneste uaktuelle alternativ. Derfor valgte vi Arabygdi, Rauland, Tinnoset og Jondalen til Kongsberg. Vi kommer jo fra ulike steder i Norge, så dette var dagen da det stadig forsvant folk underveis. Vemodig avskjed med Per og Ståle i Rauland. Hans, Stig, Arild, Karin, Lars, Rolf og Lars fikk sine velfortjente klemmer i Kongsberg.

Stor enighet om at dette var vår beste tur til nå, og like stas som alltid å motta meldinger fra samtlige av årets pinsevenner om at de var vel hjemme.

Her er ruta mandag.

Takk til dere som var med på tur og bidro til at dette ble så fint.

Neste tur med HRCN går til Fjellbacka 15.-17. juni.

Påmeldingsfrist er 1. juni. Fortsatt ledige plasser, meld deg på!

Jan.

 

01 mai 18

Da er vi i ferd med å forlate Åmli

02 mai 18

Fjellet mellom Sauda og Røldal

03 mai 18

Her har vi det fint!

04 mai 18

Høiland Gardshotell, Årdal i Rogaland.

05 mai 18

Klar for avgang til Årdal

06 mai18

Lysefjorden

07 mai 18

Matpakke blir aldri feil!

08 mai 18

Mye høl i veien på denne årstida! Africa Twin koste seg.

09 mai 18

Såpass benk må vi faktisk ha

10 mai 18

Utsikt fra Høiland Gardshotell

11 mai 18

Vi okkuperer nesten hele ferja

12 mai 18

Vindfjelltunet kjører man ikke forbi. Her stopper man.

Bonustur til Rena 16.-17. september 2017

 

Da har HRCN avslutta nok en fin sesong, denne gangen gikk turen til Rena i Østerdalen.

 

Den årlige septemberturen i HRCN kalles for bonustur. Egentlig litt rart; alle turer på motorsykkel er jo for bonus å regne! Bakgrunnen for navnet er at da HRCN blei starta i 2009 var vi usikre på om det var interesse for en tur sånn på høsten. Kanskje folket var lei etter en lang sesong? Kanskje de heller ville ligge på sofaen og zappe på Tven? Nei, zappinga får vente til vintern, for lei det er vi ikke! I år var det solid oppmøte på 15 sykler.

For de fleste av oss startet det hele på Fetsund i strålende høstvær.

Turens to første mål var å møte resten av gjengen på Slobrua gjestegård, litt øst for Skarnes, samt få oss en kaffe. Finlesing av kart ga oss en fin tur via en rekke ukjente veier.

Serveringa på Slobrua viste seg å være lagt ned, så kun ett av to mål blei innfridd. Målretta som vi er blei neste etappe derfor kun 3 mil til Sand, i nordenden av Storsjøen. For kaffe skulle vi ha.

Lunsj var planlagt på Elgstua i Elverum. Også hit er det mulig å finne et knippe bortgjemte veier for dem som vil det, noe vi gjorde. Enkelte i gjengen har sterke ønsker om ikke å kjøre grus. Når våre turer planlegges bruker jeg Google Maps aktivt. For å sjekke underlaget benytter jeg tjenesten Street Wiew.

Det betyr at Google fotograferer veien, noe som er veldig nyttig. Fullt så nyttig blir det ikke når bildene tas i januar.

Nå hadde snøen smelta, og det viste seg at deler av turen gikk på grus. Litt fortjent kjeft under lunsjen, men også fornøyd humring fra grusfolket.

Siste etappe fra Elverum til Rena gikk på riktig side av Glomma. Østsida er en bortgjemt perle som ingen bilister vet om.

Ruta lørdag finner du her

Trudvang Hotell er en moderne utgave av Hotell Shining. (Der Jack Nickelson blei klin gæren)

Ikke det at Trudvang er skummelt, det er bare ubetjent. Sjekk inn på nettet, betal, og du mottar SMS med romnummer og kode til døra, og så er det bare å kose seg. Og det gjorde vi! At hotellet ikke hadde bar, men en stor hyggelig salong, medførte at den lokale kjøpmannen økte omsetningen på det lokale brygget ganske betraktelig.

Men vi må jo også ha mat. Bord var derfor bestilt på Renas eneste Italienske restaurant. Stor stemning med taler og tvilsomme historier. I seng i rimelig tid. Ny mc dag i morra.

Praktisk å våkne opp når noen har satt en pose med frokost utenfor døra. (Jobber med å få til dette hjemme, fruen er litt betenkt, men jeg har ikke gitt opp)

Avreise kl. 11.00. Stig og Lars G. hadde tatt ansvar for ruta hjemover. Dvs, ruta hjem til Stig. Der blei det nemlig servert Brownies.

Ruta søndag finner du her

Må avslutningsvis si noen ord om vårt nye medlem Ole-Tore. Han bor i Brummundal, som er ca 7 mil fra Rena. Han kjørte 70 mil tur/retur Rena! Dette er en ekte motorsyklist som jeg håper blir med oss på mange turer framover.

Da er det bare å erklære HRCN sesongen 2017 for avslutta. Fire fine turer uten noen form for ulykker. Takk til alle som var med på turer og hver og en som bidrar og gjør dette så vellykka. Til dere som enda ikke har sett lyset; bli med neste år, dette er fint.

Planer for 2018 kommer ved juletider. God jul så lenge, og god zapping.

Jan.

 

01 sep 17

Avgang Fetsund

02 sep 17

Fint på Slobrua, synd det er lagt ned

03 sep 17

Vi må jo ha mat

04 sep 17

To fine Hondaer i vakker norsk natur

05 sep 17

Tilbake til toppen