Hopp til innhold

Agder og Telemark 21.-24. mai

Endelig på tur igjen! En god runde i Telemark og Agder sto på agendaen for årets første HRCN-tur.

Selv om Yr var særdeles pessimistisk før helga var vi 11 stk som møttes på Langebru Gjestegård i Hokksund. Det var stor gjensynsglede, dette er en sosial hyggelig gjeng som trives sammen.

Fredagen hadde vi nesten ikke regn:) Vi dro avgårde mot Straand Hotell i Vrådal, hvor vi møtte 6 til. Dagen ble avsluttet som seg hør og bør med god mat og godt drikke. Det merkes at det er lenge siden vi så hverandre sist, mye som skulle fortelles.

HRCN på tur i 2021 i HokksundSnart klare for avreise fra Hokksund.

Lørdag formiddag satte vi kursen mot Lista Flypark. Yr fikk rett denne dagen, og det regnet nesten hele turen. Mye fine veier og fin natur hjalp godt på gleden ved å være på tur igjen. Vi kjørte gjennom Treungen, Evje og Lyngdal.

På en liten stopp og benstrekk rett før Lyngdal dukket det plutselig opp en fyr som lurte på om han kunne ta noen bilder av oss. Det viste seg at han var fra Lyngdal Avis og ville skrive litt om oss, og jammen ble en fin artikkel i avisa.

Har du aID, kan du lese saken her.

 

Lyngdal avis 1

Lyngdal avis 2

 

Hvite duker på Lista Flypark

Lista Flypark var en veldig hyggelig overraskelse, et sted helt etter vår smak, og vi ble innlosjert i befalsmessa og hadde hele huset for oss selv. Nok en særdeles hyggelig og sosial kveld. Her fikk vi servert en bedre middag på et pent dekket bord med hvite duker og greier, det kler oss godt.

Honda Riders Club på Lista FlyparkAnkomst til Lista Flypark.

HRCN på Lista Flypark middag Befalsmesse med hvite duker kler oss godt.

Morgenen etter dukket jammen Ole Tore opp til frokosten, blir imponert da han tar turen helt til Lista for å kjøre med oss hjemover, veldig hyggelig.
Yr fikk rett denne dagen også, og vi kjørte i regn nesten hele dagen. Humøret og stemningen var uansett på topp, og regntøy tar unna det verste.

Vi kjørte via Vennesla, Birkeland, Mjåvatn og Åmli, så videre mot Kragerø på svingete riksvei 414 og 417. På ettermiddagen ankom vi Kragerø Sportell etter ca. 25 mil på fine, smale og svingete veier, unntatt noen km innom E-18.

Dette er også et fint sted vi trivdes godt, god mat, hyggelig service, og med denne gjengen må det jo bli en fin kveld.

Ble mektig imponert da jeg etter turen fikk høre fra Terje: Jeg hadde jo en 5-6 tørre svinger, sagt med et smil. Eller Lars som etter vi kom frem kommenterte: Jeg har jo en tørr støvel:) Da snakker vi positiv innstilling.

Hjemtur i solskinn

Dagen etter skulle vi hjemover, og overraskelsen var stor da vi kom ut uten at det regnet, det så jammen ut til at vi skulle få kjøre litt på tørre veier hjem. Etter sedvanlige vemodige avskjedsscener, dro vi hvert til vårt. Trøsten er at vi snart skal på tur igjen.

P09 redEndelig kom sola til Kragerø!

Siden dette var min første tur som reiseleder, og jeg hadde oppgaven med å kjøre først, var jeg veldig spent, men med så mye fine og hyggelige folk gikk det helt fint. Det er et mektig syn og se 18 sykler på rekke i speilet.

Takk til alle som var med og gjorde dette til en knallfin helg! Og takk til fotograf Hans Rønningen for flotte bilder!

For en tur – For et humør – For en gjeng

Stig Engebretsen

P04 redTorget i Evje fullt av fine Hondaer.

P03 redFin gjeng!

P02 redEn liten benstrekk

P07 redFilosofikrakken

P06 redSamling ved Lista Fyr.

Stig er ny leder i HRCN

stig engebretsen

Det blir en ny vår med nye muligheter når Stig tar over stafettpinnen fra Jan.

– De sier at å hoppe etter Wirkola er vanskelig, men å ta over etter Jan kan være like vanskelig.

 

Stig Engebretsen er ingen ukjent mann i HRCN etter ni år som medlem og deltaker på flere av turene hvert eneste år. Klubben har fått en leder som er svært ydmyk på vegne av oppgaven, men han var likevel ikke i tvil om hva han skulle svare da Kellox spurte om han ville ta på seg oppgaven.

 

– Jeg er veldig opptatt av at klubben fortsetter og mener den har stor verdi for medlemmene. Det var veldig hyggelig å bli spurt, og jeg gleder meg til mange fine turer med gjengen fremover.

 

En unik klubb med et stort hjerte

De var to gutter fra Kongsvinger som ble med i klubben for ni år siden. De blir fortsatt omtalt som «de nye», noe som muligens endrer seg når den ene nå tar over lederrollen. Stig husker godt hvordan det var å bli tatt inn i varmen i klubben.

 

– Siden vi begge var relativt rustne motorsyklister, fikk vi plassen bak sjefen sjøl de første milene over fjellene. Jeg lærte antageligvis mer om sporvalg, plassering, og sving på den turen, enn jeg hadde gjort årene før. Klubben har mange erfarne førere som gjerne deler tips, opplevelser og gode historier. Det er nettopp det som er unikt med klubben, og som gjorde at før motoren rakk å bli kald, hadde jeg begynt å glede meg til neste tur.

 

Stig er en ekte Honda-entusiast og har aldri kjørt noe annet.

– Hvis ikke Hondaen starter om våren, da har du sannsynligvis glemt hvor du har lagt nøkkelen. Jeg liker at ting fungerer, så Honda er det eneste naturlige valget.

 

I 2021 fortsetter Stig der Jan slapp

– I første omgang skal jeg videreføre det som fungerer bra i dag. Jan har lovet å bistå med assistanse når vi planlegger neste års turer. Norge er et fantastisk MC-land, og jeg kommer til å fortsette med todelte ruter der det er mulig, med gruskjøring for de som ønsker.

 

Neste års turer blir klare på hrcn.no i månedsskiftet januar/februar.

 

– Det er mange som er misunnelige på klubben vår. Selv om MC-kjøring er en viktig del av turene, er fellesskapet, opplevelsene, latteren, og det fantastiske humøret minst like viktig. Sånn skal det fortsette.

Jan gir seg på topp etter 11 år

Jan Grimsgård

– Jeg har lyst til å bruke et uttrykk som kanskje er utslitt. Det har vært 43 fantastiske reiser. Helt fantastisk.

På det 11.året som leder av Honda Riders Club har Jan Grimsgård bestemt seg for at nok er nok. Han gir seg på topp. Etter fem år som pensjonist føler at tiden er inne for å bli pensjonist på heltid. Samtidig er det ikke uten vemod at Jan nå gir seg.

– Det er litt rart.

Honda Riders Club i Odal

Det er menneskene Jan har møtt i løpet av de 11 årene som har satt de dypeste sporene. Det opplever han at gjelder for deltakerne på turene også.

– Jeg har fått ordentlig gode venner og blitt kjent med så mange hyggelige folk fra hele Sør-Norge. Det er mange som kjøper seg en Honda MC i voksen alder, som kanskje ikke har et nettverk med andre motorsyklister og dermed ingen å kjøre med.

HRCN har blitt en viktig klubb for mange deltakere. Det gjenspeiles i deltakelsen på turene – det er ingen som bare er med på én tur. Alle kommer tilbake. Igjen og igjen.

– I 2013 hadde vi med MC-avisa på tur. De lagde en reportasje fra turen, og da året var omme og året skulle oppsummeres, kom turen med Honda Riders Club på listen over årets høydepunkt. Det er ganske flott sagt av en journalist som har vært på tur med de fleste klubber.

De tre favorittene

Det er ansvaret for deltakerne som gjør at Jan nå har bestemt seg for å slutte.

– Det er et ansvar med 20 sjåfører bak i speilet uansett vær og føre. Vi har kjørt i 11 år og 35 000 km. Hvis jeg ganger med antall deltakere er vi oppe i 70 000 mil totalt uten noen form for ulykker. Da gir jeg meg nå mens alt bare er hyggelig.

Jan synes det er vanskelig å trekke frem høydepunktene fra alle reisene. Men det er steder han gjerne vil nevne. Destinasjoner klubben har kommet tilbake til igjen og igjen.

– Fjällbacka, Treungen i Telemark og Ranten i Hallingdal er gjengangerne.

IMG 0628

Her er gjengen fra den siste turen til Ranten.

Og hvis han skal trekke frem én tur som har satt sitt spor?

– Det var en tur i 2019 der vi kjørte over fire fjell. Det var nok et høydepunkt. Og i år hadde vi den første ordentlige grusturen. Det er flere og flere som liker det, så jeg har prøvd å tilrettelegge ved å dele gruppen i to.

Selv om Jan nå gir seg med HRCN, parkerer han overhodet ikke motorsykkelen for godt.

– Jeg har selv fått dilla på grusveier, telt og fiskestang, så det kommer jeg nok til å drive en del med. Og jeg kommer garantert til å kjøre på tur med flere i HRCN-gjengen.

– Det blir vel så mye fjellørret fremover at jeg ender opp med skjørbuk.

 

Kellox jobber nå med å skaffe en erstatter for Jan og håper en ny leder er på plass før sesongen 2021 starter.

Jan Grimsgård

Jan Grimsgård ser frem til mer gruskjøring, fjell og fiske fremover.

Spåtind 12.-13. september 2020

Årets bonustur var lagt til Spåtind Høyfjellshotell. Det viste seg å være et veldig klokt valg!

Nok en gang hadde vi solid oppmøte. 20 stykker var klare for høstens vakreste eventyr, og for å oppleve Fjellheimen kledd i de vakreste farger.

 

Klare for avreise Skedsmokorset 2

Klare for avreise fra Skedsmokorset.

Oppmøte på Skedsmokorset med første stopp på Maura hvor vi plukka opp Hanne, Turid og Per Ola. Sesongens siste tur brakte med seg en del ”førstereis”, så vi hadde en kort gjennomgang rundt hvordan vi ter oss langs veien. Her snakker vi trafikalt, og ikke hvordan vi ter oss sosialt, da vi har lært oss at hele gruppa vår er godt utlærte i så henseende!

Værskifte og god lunsj

Fra Maura tok vi gamle veien over Skjerva mot Roa. Her er det mulig å ta tunnelen, men etter mange år på tur har vi funnet ut at Norge er mye finere fra utsiden enn fra innsiden av fjellveggene. Vi passerte Jevnaker for å ta vestsida av Randsfjorden nordover. Været hadde til nå vært hva meteorologene kaller lettskya opphold. Det så ut til å endre seg når en svart vegg med regn dukka opp foran oss. Så selv for den største optimist var det bare å stoppe for å skifte til antrekk regn. Når en så stor gruppe skal kle seg om tar det tid. Så når alle var ferdig skodd, var regnet borte og resten av dagen blei en ganske klam affære.

Lunsjen ble inntatt på Bjørnen kro.

Bjørnen kro. Vi må jo ha mat! 2

Bjørnen Kro. Vi må jo ha mat!

Den siste timen opp til hotellet blei en real nytelse; fine høstfarger, klar luft og tørre veier, en kombinasjon som er nærmest uslåelig. Deler av gruppa hadde reist allerede på torsdag og stod for en stilfull mottagelse ved ankomst.

Feiret 700 000 kilometer

Etter en kjapp dusj og skifte til sivil var det samling i peisestua. Hotellet hadde peis, og vurderte nok å gå til anskaffelse av trekk i peisen. For de av oss som har slutta å røyke for noen år siden fikk bekrefta at det ikke er noen grunn til å angre på det.

Fine folk. Pynta til middag 2

Fine folk pynta til middag.

God tre- retters middag med mange fine historier fra vår 11 år lange historie. Undertegnede hadde vært aktiv med kalkulator og regnet ut at vi har kjørt ca 35000 km i regi av HRCN i løpet av disse årene. Med et gjennomsnittlig antall på 20 stykker pr tur blir det smått imponerende 700 000 kilometer. Og det uten en eneste ulykke! Da kan Trygg Trafikk og veimyndighetene si hva de vil; det er mulig å overleve dette, og i tillegg kan man ha det helt fantastisk!

 

Nok en gang vil jeg takke for en veldig fin tur!

 

HRCN går nå inn i vinterdvale, så det er bare å finne fram frimerkesamlinga og lysterapilampa. Men hold ut….det kommer en ny sommer. Følg med på sida vår for oppdateringer utover høsten og vinteren.

 

Jan Grimsgård

 

Rolf, blid som vanlig 2

Rolf, blid som vanlig.

Hilde sin AT i vakre omgivelser lite 2

Hildes AT i vakre omgivelser.

Crosstourer i sitt rette miljø 2

Crosstourer i sitt rette miljø.

Grusfolket på Totenåsen Honda Riders Club

Grusfolket på Totenåsen.

Ståle på vei hjem til Beitostølen 2

Ståle på vei hjem til Beitostølen.

Hornsjø 14.-16. august 2020

 

På Hornsjø ble alle behov hensyntatt. 

Supre boforhold, god mat, hyggelig betjening og ikke minst trivelige mc-førere.
Som reiseleder mottok jeg ønsker om variert underlag for helgas turer. Det blei derfor bestemt tidlig at her måtte vi splittes: de som ønsket asfalterte veier (også kjent som helt ferdige veier), og de som ønsket grusalternativer (også kjent som Halvfabrikat).

 

Honda Riders Club gruppebilde

En fornøyd gjeng ved Birkebeinerveien

 

Honda Riders Club i Odal

Fredag i Nord Odal

 

Asfaltfolket i Prøysens rike

På fredag ble gruppene splitta på Sand i Nord-Odal, og Lars G. tok på seg gleden av å guide asfaltfolket. Her kommer hans skildring fra to dager på ferdig vei i Innland fylke;

Vår første dag gikk i Prøysens rike. Lønsj i Tingnes på Nes ved Helgøya. Derfra «seila vi på (ved) Mjøsa» via gamle E6, forbi Bersseng (Bergseng) og Brøttumsbakka mens vi nynna på Prøysens vise om nettopp disse stedene. I Søre Ål ble det bunkret drivstoff i ymse utgaver før kursen ble satt mot Nordseter og Hornsjø.

Asfaltfolket i Prøysens rike

Asfaltfolket i Prøysens rike

 

Honda MC i Imsdalen

Blir ikke vakrere enn dette. Her i Imsdalen.

 

Lørdag i 29 grader

Etter frokost og noen kaffekopper startet vi på den ca 230 km turen. Været var strålende og stemningen på topp. Åtte forventningsfulle var ikledd sikkerhetsutstyr og ingenting mer. Vi tok oss ned til dalstasjonen i Hafjell alpinanlegg, krysset E6 og Lågen og fant fram til Fv 319 som vi fulgte omtrent til Tretten. Derfra kjørte vi Fv 254 gjennom Musdalen. Vi så for øvrig ikke en eneste mus, kun vakker natur og fornøyde mc-kjørere. Videre til Segalstad Bru i Gausdal. Derfra fikk vi fine 38 km til Skåbu. Nydelig traktament i form av formiddagsmat hos Rødhette og Ulven. Gode og mette satt vi kurs for Vinstra på Fv 255. I Vinstra var det på tide med fuel igjen. 29 grader pluss så vi tok noen high-fives for at vi ikke kjørte med mer enn helt nødvendig mengde tøy. Etter Vinstra fulgte vi Lågens østside til avkjøringen til Kvitfjell, for så å følge Vestsideveien og Fv 319 til Lillehammer.
Så bar det til fjells igjen. Deilig med frisk fjelluft på Hornsjø’s 883 moh.

Link til ruta finner du her.

Kveldsbilde fra Honda Riders Club

Kveldskos

 

Ole Tore i godt driv inn til hotellet 1200

Ole Tore i godt driv inn til hotellet.


Og her kommer et lite reisebrev fra oss på halvfabrikat

Vi var en såpass stor gruppe. og med varierende erfaring valgte vi å dele oss ytterligere. Erik og Lars S tok ansvar for de med mest erfaring, mens undertegnede kjørte med de som også ville nyte den vakre naturen. Og vakkert var det virkelig. Birkebeinerveien i strålende sol og 24 grader er bare magisk!

Ned i Østerdalen, 247 meter på RV 3 og så opp Imsdalen. Dette er noe av det beste vi som liker grus kan oppleve. Kort innom Friisvegen, for så å ta Vinjevegen ned til Koppang. Lunsj på Koppang hotell.

Etter å ha fylt oss opp kjørte vi sørover. Ikke RV3, ikke gamle kongevei, men en fin liten grusvei som går på høydedraget øst for Glomma. Etter 3-4 mil kom vi til Evenstad i Østerdalen. Dagen ble avslutta med Birkebeinerveien og en liten svingom rundt Mellsjøen tilbake til Hornsjø Hotell. En stor takk til Ole Tore, som er lokalkjent og tok oss med på den siste runden her oppe på fjellet. Lørdagens grustur blei på 22 mil.

Turen kan du se her.

Birkebeinerveien 1200

Birkebeinerveien


Overnattingsstedet vi hadde valgt denne gang  fortjener å nevnes særskilt.

Her er prisene greie, maten god, og betjeningen er veldig mc-vennlige.

 

Det sosiale samværet var også denne gangen helt upåklagelig. (Æren for dette tilskriver vi oss selv). Vi er stolte av hva vi får til i så henseende! Når været og veiene i tillegg viste seg fra sin beste side var det flere som mente at dette var en av våre beste turer. Det sier endel da dette var vår tur nr 42.

 

Søndag rant med samme flotte været.

Som vanlig kommer vi fra ulike deler av landet, og avreisen fant sted gruppevis utover formiddagen. Tradisjonen tro tikka det inn hyggelige meldinger utover kvelden om at alle var kommet vel hjem.

 

Takk til alle som var med og sørget for at dette blei så vellykka.

Ikke lenge til årets «bonustur»; 12-13 september drar vi til Spåtind. Fortsatt ledige plasser – bli med da vel!

 

Jan

Honda MC i Imsdalen

Ranten 26-28 juni 2020

 

Der, endelig var vi i gang! Nå var det mange som var lei av å sitte koronafast hjemme i sofaen, og MC er jo virkelig verdens beste hobby også i disse tider; ingen nærkontakt, og absolutt best uten store folkemengder og trengsel. 24 stykker var påmeldt til årets første tur.

For de med et avslappa forhold til arbeidslivet var avgang allerede fredag kl 11:00 fra Langebru i Hokksund. Som pensjonist er undertegnede avhengig av at den arbeidsføre delen av befolkningen går på jobb og betaler skatt. Dette for at jeg, (og mange med meg), kan motta vår månedlige apanasje fra NAV. Derfor blir jeg litt bekymra når 14 stykker fra arbeidsstyrken dukker opp før lunsj for å være med på tur. Men du verden så hyggelig!

Turen til Myking, i Hallingdal, gikk via en rekke svingete omveier. Først Lurdalen, nord for Kongsberg, til Lampeland. Så is og kaffe på Lyngdal i Numedal. Lunch på Haglebu Fjellstue. Dette er et sted å anbefale.  Neste stopp Nesbyen for bunkring av bensin og annen flytende væske.

Ruta vi kjørte fredag finner du her.

Ranten Høyfjellshotell har vi vært på en rekke ganger, og det har nesten blitt som et klubbhus å regne. Man leser mye om Straand hotell i Vrådal om dagen, som er et flott sted for oss motorsyklister. Men Ranten er like bra; litt slappere stil og en helt annen prisklasse. Anbefales på det varmeste!

 

IMG 0628 2IMG 0623 2

IMG 1853 2

 

Lokal festmat og gamle kjente

Vi har medlemmer som kommer fra store deler av Sør-Norge. Veldig hyggelig å se igjen folket fra Bømlo, Kongsvinger, Son, Beitostølen og Skarnes. En spesiell velkomst til Dag Lilleøygard fra Arendal. Dag er mannen som drev Hove MC-pensjonat på Ål i mange år. En stor ære at Dag vil være med oss på tur.

Middagen fredag bestod av «Småmat» som er lokal festmat fra Hallingdal, og fest er det jo når vi endelig kan samles igjen etter måneder i karantene. Veldig godt. Det viste seg også at karantene ikke hadde gjort noen ting med de sosiale ferdighetene i gruppa; god stemning!

Været fredag var vel det man kan kalle plagsomt varmt. På lørdag var det bare varmt.

Vi hadde planlagt en rundtur på ca 22 mil, og på deler av turen var det mulig å få noen mil på grus. Takk til Ragnar som tok ansvar for de som ønsket kun asfalt. Vi som kjørte grus delte oss i to grupper; Lars ledet de med erfaring, mens jeg kjørte med de som ikke hadde så dårlig tid. Det blei en fantastisk tur i vakker natur. Alle gruppene møttes til lunch på Imingfjell Turistheim.

Veien tilbake til Ranten gikk i to grupper da grusfolket ønsket mer grus på noen lokale veier i Rukkedalen.

Ruta vi kjørte lørdag finner du her.

 

IMG 0627 2

 

IMG 0626 2

IMG 0629 2

 

Stilfull middag

Fint å komme hjem med litt leskende drikke i skyggen og utveksling av erfaring fra dagens tur.

Stilfull middag med hysteriske historier og rørende taler. Intet øye var tørt.

 

YR meldte regn søndag, YR hadde rett! Avgang gikk puljevis denne dagen. Noen hadde veldig lang vei hjem og dro rett etter frokost. Optimistene ventet noen timer i påvente av at været skulle bedre seg…fiasko!

 

Men meldingene som rant inn på kvelden fortalte at alle hadde kommet seg vel hjem.

En stor takk til dere som var med og sørget for at dette blei så fint.

Til dere andre; meld dere på neste tur – Hornsjø Høyfjellshotell 14-16 august. Her blir det både grus og asfalt-alternativ.

Jan.

IMG 1861 2

 

IMG 1863 2

IMG 1847 2

Turen til Ranten 26.-28. juni går som planlagt!

Vi følger myndighetenes retningslinjer og gleder oss til å gjennomføre årets første tur til Ranten. Meld deg på i dag!

 


26.-28. juni – Buskerud – Går som planlagt!

Vi følger myndighetenes retningslinjer og gleder oss til å gjennomføre turen til Ranten som planlagt, med noen justeringer:

  • Alle deltakere må ha enkeltrom.
  • Vi oppfordrer alle til å følge de rådene som gjelder på reisetidspunktet. Hold god avstand til hverandre. Vask hendene og unngå å ta på hverandres eiendeler og motorsykler. Dersom du føler deg syk, bli hjemme.
  • Oppmøte Langebru Gjestegård Hokksund, fredag 26. juni kl 11.00
  • Tradisjonen tro skal vi selvfølgelig også i år til Ranten Høyfjellshotell på Myking i Hallingdal.
  • Vi ligger her 2 netter og lager en fin tur lørdag uten oppakning.
  • Påmeldingsfrist 11. juni.

 


14.-16. august – Ny destinasjon: Hornsjø

Den planlagte turen til Sverige må skrinlegges grunnet Koronasituasjonen hos våre venner i øst. Dette betyr at årets grustur legges til Norge. Det at jeg kaller det grustur er litt misvisende. En rekke av våre medlemmer er av den oppfatning at grusvei er halvferdig vei. Det vil derfor være et alternativ  for de som liker asfalt.

  • Vi skal altså til Hornsjø Høyfjellshotell, på høyfjellet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen.
  • For de som har mulighet til å dra fredag formiddag er det oppmøte på Shell Skedsmokorset, retning nord. Avgang kl. 11.00.
  • Dette blir minst like fint som vår planlagte tur til Sverige:)
  • Vi oppfordrer alle til å følge de rådene som gjelder på reisetidspunktet. Hold god avstand til hverandre. Vask hendene og unngå å ta på hverandres eiendeler og motorsykler. Dersom du føler deg syk, bli hjemme.
  • Påmeldingsfrist 6 august.

Bonustur! 12.-13. september – Oppland

  • Oppmøte Shell Skedsmokorset (retning Nord).
  • Vi finner masse omveier til Spåtind Høyfjellshotell, noen mil nordøst for Dokka.
  • Påmeldingsfrist 27. august.

 

Dette blir nok en fin sesong! For å være sikret plass – meld deg på allerede i dag!

 

Påmelding til tur med HRCN

  • This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Vrådal 7.-8. september 2019

 

Da har HRCN nok en gang vært på tur. Vår 10. sesong blei avslutta på Straand Hotell i vakre Vrådal. Turen i september kalles ”bonustur”. Litt usikker på hvorfor akkurat disse turene kalles bonustur, alle turer på motorsykkel er jo bonus.

For de av oss som kommer fra Østlandet var det avgang fra Tigerstaden i øsende regn. Transport til Sande før vi knakk vestover til Hvittingfoss for kaffestopp. Skien var stedet hvor vi plukka opp Magne, Hans og Ståle. Hans og Ståle hadde allerede vært på tur noen dager. De synes nok vår ”bonustur light” ble litt puslete i forhold. Neste stopp gjorde vi i Lunde for lunsj. Nå hadde regnet gitt seg, sola titta fram og veiene tørka opp.

Flåvatn rundt på tørre veier gjør at man glemmer at det kun var en liten time siden man kjørte motorvei ved Drammen i øs pøs, – snakk om kontraster.

Ved Fjågesund tok vi Fv 304 til Grova. Derfra FV 38 opp til Vrådal.
Ruta fra Oslo til Vrådal finner du her.

sep skien for å samle troppene

I Skien for å samle troppene

 

sep Africa Twin i sitt rette element

Africa Twin i sitt rette element

sep av med regntøy

Av med regntøyet

sep fint å komme frem

Fint å komme frem

 

MC-vennlig hotell og utsøkt mat

Vel fremme var det stor enighet om at en øl i sola var det eneste riktige før vi flytta inn på rommene våre. Så kun kort utpakking før vi møttes i peisestua for sosial sammenkomst og nok et lite glass.

Solstråler over et speilblankt Vråvatn er virkelig nasjonalromantisk. Frista ikke akkurat å bade, men en fin spasertur er heller ikke å kimse av. Så da spaserte vi i nydelige omgivelser mens vi nynna inni oss på Ivar Aasens «mellom bakkar og berg».

I tillegg til å være et mc-vennlig hotell, er også maten på Straand hotell utsøkt. Nå er jo vi en gruppe som tar til takke med det meste, men her er maten faktisk bra. Etter en velsmakende middag med dertil godt drikke var de fleste klare for senga i rimelig tid.

Søndagen rant med et strålende vær, men det var kaldt. Rim på sykkelsete viser at sesongen er på hell, en erkjennelse som hvert år gir en liten klump i halsen. Sola gjorde jobben sin og når vi var klare for avgang hadde gradestokken runda 10 grader.

 

sep flåvatn

Flåvatn

 

sep Fotograf Hans utfordrer naturen for gode bilder

Fotograf Hans utfordrer naturen for gode bilder

 

En av Telemarks beste mc-veier

For de av oss som skulle i retning hovedstaden var det lagt inn to gruspartier. Det første fra Kilen til Seljordsvannet er et vakkert stykke med fast fin grus. Ikke alle i gruppa er glad i grus, men enhver kjørte i sitt tempo og ga utrykk for at dette var slettes ikke så ille.

Etter vi passerte Bø og Gvarv kjørte vi til Akkerhaugen for å nyte den fine Valebøvegen, øst for Norsjø. Dette er en av Telemark sine beste mc-veier.

sep Magne koser seg

Magne koser seg

sep sosialt i peisestua

Sosialt i peisestua

 

Flott tur på grus i Fritzøes skoger

Neste grusparti gikk fra Siljan og Nordover til Grorud. Derfra rett øst til Svarstad. På dette partiet delte gruppa seg. De som ikke ville kjøre grus tok Fv 32 og Rv 40 til Hvittingfoss hvor de møtte grusfolket. Vi som kjørte grus hadde en flott tur. Fritzøe sine skoger med alle de fine grusveiene kan anbefales.

 

Fra Hvittingfoss var det transport hjem.

Ruta fra Vrådal til Oslo finner du her. (Dette er grusalternativet)

 

 

sep sprek ungdom ved Vrådalvatnet
Sprek ungdom ved Vrådalsvannet

sep Stilfull festmiddag

Stilfull festmiddag

 

Fin avslutning på 10. sesong

Også denne søndagskvelden mottok jeg mange hyggelige meldinger om at alle var vel hjemme. Som tidligere nevnt var dette vår 10 sesong. Vi har i løpet av alle disse åra ikke hatt et eneste uhell. Dette er vi stolte av.

Da går HRCN inn i sin årlige vinterdepresjon i påvente av en ny sesong.

Følg med på siden her. Turene for 2020 annonseres rett etter jul.

 

Jan Grimsgård.

 

Fjellheimen 2.-4. august 2019

 

Se for deg: Strålende sol, gradestokken ligger mellom 19 og 28 grader og du skal kjøre motorsykkel over 4 fjell sammen med likesinnede. Dette var scenariet for årets august-tur til HRCN!

 

Avreise fra Skedsmokorset og dagens første is!

Det hele startet fredag formiddag med solid oppmøte på Skedsmokorset. Planen for dagen var å komme til Beitostølen uten bruk av de kjedeligste veiene. Førsteetappe ble Gjerdrum, Maura, gamleveien over Skjerva til Roa for inntak av dagens første is! Videre gikk ferden langs Randsfjorden.

Ettersom det i følge ryktene var her Halvdan Svarte druknet etter et gjestebud når han prøvde å ta seg over fjorden, gikk vi for den mer tradisjonelle løsningen og tok veien langs østsiden av fjorden. Etter Dokka tok vi Etnedal og Steinsetbygdvegen. Vi passerte Fagernes flyplass, (også kalt ”den himmelske freds plass”) da flytrafikken her er minimal.

Deretter tok vi turen til Skrautvål og Beitostølen.

Klar for avgangKlar for avgang

 

Dagens første is

Dagens første is

Fornøyd guide med verdens beste jobb

Fornøyd guide med verdens beste jobb

 

Hotellovernatting

Radisson Blu var valgt som overnatting i 2 netter, hvor man får god mat, hyggelig betjening, og prisene var heller ikke noe å grine av. (Et gratis reisetips fra en kjentmann; det er mulig å forhandle pris når man er mange.)

Kl 20:00 var alle på plass og kveldens buffet ble inntatt med stor appetitt. Ble vel også inntatt et og annet glass, men YR var krystallklar i sin oppfordring; legg dere tidlig, dagen i morgen blir fantastisk!

Valdresflya

Valdresflya

 

Bommen på Tindeveien

Bommen på Tindevegen

 

Grusfolket og 4 fjelloverganger

Klokka 10:00 lørdag morgen var vi klare for avgang.

Planen var 4 fjelloverganger; Slettefjellet, Filefjell, Sognefjell og Valdresflya.

Vårt første fjell, Slettefjell er grusvei mellom østre og vestre Slidre. Deler av gruppa mente grusvei er ”uferdig vei” så disse kryssa over til Vestre Slidre sør for Beitostølen. Motstanderne av grus blir stadig færre, og stadig flere konverter over til oss som kaller oss grusfolket.

Sognefjellet på sitt vakreste

Sognefjellet på sitt vakreste

 

En av de beste dagene på 10 år!

Neste fjell som ventet var Filefjell, før den spektakulære nedkjøringa til Øvre Årdal. Oppkjøringa mot Tindevegen er ikke mindre spektakulær. Denne veien er bomvei som betales med kredittkort, her har de lokale tatt et genialt grep for å få pratet med noen flere enn bare hverandre; her må man nemlig dra kortet 14 ganger (90 kr pr sykkel) for å få hele gjengen igjennom!

Etter bommen bar det videre over fjellet og ned til Turtagrø. Og derfra bar det opp igjen på Sognefjellet. Det ble rømmegrøt på Sognefjellhytta og et bensinstopp på Lom før vi ga oss i kast med dagens siste fjell, Valdreflya.

10 år på tur med HRCN seilte denne dagen helt klart opp på topp 3!

Grusfolket på Slettefjell

Grusfolket på Slettefjell

 

Vi må jo ha mat

Mat må vi ha!

 

Kellox stilte med Africa Twin til prøvekjøring

Undertegnede har kjørt AT på en rekke turer de siste årene og har blitt stup forelska (det er faktisk mulig i min alder). Som alle vet er den norske vegstandarden hva man kaller «hølete». Africa Twin absorberer all slags underlag på en behagelig måte, men det den er aller best på er grus. Jeg er ingen grusekspert, men på denne sykkelen føler jeg en stor trygghet og plutselig åpnet det seg en helt ny verden…. alle landets bortgjemte grusveier! I tillegg til den AT som jeg kjørte stilte Kellox med 2 stk som vi fikk benytte hele helga. Alle som testa syntes dette var en fantastisk sykkel – selv de som i utgangspunktet var skeptisk. Det er det det handler om dere, prøvekjør!

 

Stig, som på en tidligere tur kom med de kloke ordene ”det finnes bare 2 typer motorsykkel…ny og gammel Honda”; stilte på denne turen følgende spørsmål til forsamlingen: Hva er den eneste årsaken til at Hondaen ikke starter om våren? Du har rota bort nøkkelen! Klok fyr, han Stig.

Nok en stilfull middag på kvelden. Ståle, vårt trofaste medlem, var den første som var med på tur for 10 år siden. Under middagen banket han i glasset og sa noen hyggelige ord om hans opplevelser av alle disse årene med HRCN. Intet øye var tørt.

Africa Twin på tur

Africa Twin på tur

 

Hjemreise

Søndag var det avgang i grupper, da vi bor geografisk spredt. Undertegnede var så heldig å få kjøre i følge med 9 stykker i retning Tigerstaden.

Som vanlig tikket det inn hyggelige meldinger om at alle var vel hjemme utover kvelden.

 

Takk til alle som var med på denne fantastiske turen!

Jan Grimsgård.

Neste tur går til Vrådal 7.-8. september.

Påmeldingsfrist 22. august. Meld deg på her.

Tilbake til toppen